Slow Food Hardanger

Terra Madre Norway 2011!

2011-10-06T05:56:00.000-07:00

2011

Terra Madre er eit internasjonalt nettverk av det Slow Food kallar «matsamfunn» frå heile verda. Terra Madre vert arranget anna kvart år i Torino, Italia og samlar over 5000 delegatar frå heile verda. Eit tegn på Slow Food og Terra Madre sin veksande innflytelse er at dei no er invitert til å delta på G8 møtene. I tillegg til den internasjonale kongressen veks det fram nasjonale Terra Madre møteplassar. Terra Madre er aktiv kvar dag i meir enn 150 land. Norsk Terra Madre starta i 2009. Dette vart den andre samlinga av Terra Madre Norway. Velkomen!

Program for årets Terra Madre finn du her

Den Norske GMO skandalen

2011-07-17T04:08:00.000-07:00

I norge er det i dag lov med inntill 0,9% GMO i mat og fôr. Utrolig nok har 4 fiskefôr-produsenter i Norge i dag tillatelse til å bruke hele 19 ulike GMOer i fôr til fiske-oppdrettsindustrien. Det er svært uansvarlig av norske myndigheter at de har gitt fiskefôr-industrien denne tillatelsen. Dette kan kun ses på som en snikinnføring av GMOer på det norske markedet.
Før en GMO kan tillates brukt i mat, fôr eller i levende planter eller dyr i Norge må den godkjennes spesielt for dette. I dag er GMO situasjonen i Norge utrolig rotete.

På websidene til Direktoratet for Naturforvaltning kan vi lese følgende:
"Vi fungerer som et utøvende og rådgivende organ for Miljøverndepartementet, og våre viktigste ansvarsområder er friluftsliv og bevaring og bærekraftig bruk av biologisk mangfold."

Les heile artikkelen av Tore B. Krudtaa her

Sakte i Aurland

2011-07-04T04:50:00.000-07:00

SAKTE er eit alliansemerke for mat og opplevingsprodukt med rotfeste og lojalitet til Verdensarven.
Ved å handle SAKTE bidreg du til bærekraft for busetnad, miljø og natur i Verdsarvområdet.
SAKTE er ein del av satsinga “Verdiskaping skjer i møtet” som har pilotstatus i “Naturarven som verdiskapar”.

Sakte

CittaSlow

2011-07-04T04:41:00.000-07:00

Kva med å leggje ferien til ein CittaSlow i sommar? Det finnes 126 langsame byar fordelt på 19 land.
I Noreg kan du vitja Levanger, Eidskog og Soknedal.

Les meir om CittaSlow her

Difor blir eg ikkje bonde!

2011-05-30T07:43:00.000-07:00

Vil du ha billeg mat, skal du få det, men det blir frå andre enn meg.

Anne Viken- veterinær, odelsjente og journalist/bloggar,

Les artikkelen her

JA til kortreist mat!

2011-04-10T09:35:00.000-07:00

I butikkhylla finn du kanskje poteter produsert lokalt og heilt sikkert meksikanske bringebær
som er frakta med fly til Noreg og din lokalbutikk. Både gjødselproduksjon, transportmåte og lagring
tyder noko for kor miljøvenleg maten du kjøper er. Kor mykje forurensar maten du kjøper?

Les meir her

Margarin vs Smør

2011-04-10T09:17:00.001-07:00

Kvalitetsbevisste Nordmenn (!)

2011-04-04T06:32:00.000-07:00

Påskemarknad på Bryggen

2011-04-04T06:22:00.000-07:00

Laurdag 16.April er det klart for Bondens Marked på Bryggen i Bergen.
Påskemarkedet held ope frå kl 10.00-16.00

Bli med på laget!

2011-03-16T05:32:00.000-07:00

Bli medlem av Slow Food og gje di stemme til god, rein og rettvis mat!
200 kr i året for deg under 30, og 450 for dei over.

Lets cook up a revolution

Slow Fish 2011

2011-03-16T05:16:00.000-07:00

Slow Fish 2011

Small-scale fishers: A threatened species. That’s the common thread of this year’s edition of Slow Fish. Without ignoring the on-going depletion of our oceans and seas, attention will be focused on the people around the world who make their living from fishing, who serve as custodians of the sea and who carry with them an invaluable legacy of memory and traditional knowledge.

Once again the Slow Fish calendar is packed with events: guided tastings at the Taste Workshops, renowned chefs at the Theater of Taste, opportunities for reflection and debate with leading experts at the Water Workshops and the educational experiences Sea, Fish and Fishers and Markets, Menus and Cooks for the public and schools.

The event offers many participative ways to explore all the Slow Fish activities dedicated to the future of small-scale coastal fishing, looking at the difficult balance between safeguarding the income of fishers and protecting the marine resources on which their livelihood depends.

Slow Fish is an opportunity for retracing the story of artisanal fishing, learning how it works, what cultures it involves, its hardships and skills, as well as discovering how much small-scale fishing has changed today, how it relates to the world and how it has suffered from globalization, and hearing firsthand from the producers of the Presidia of the Sea and those exhibiting in the richly varied Market section.

Slow Fish vert arrangert i Genova, Italia 27-30 Mai 2011.
Les meir her

Nei til GMO!

2011-03-10T03:31:00.000-08:00

Slow Food er imot kommersiell planting av genmodifisert vekster (GMO) og promoterer GMO-fri mat.

Slow Food president Carlo Petrini klargjer årsakane til kvifor Slow Food ikkje støtter GMO i skrivet

10 Reasons to Say no to GMOs.

Det kan du lese her

Noregs fyrste heiløkologiske restaurant

2011-03-08T05:44:00.000-08:00

Etter mange besøk på gardsbruk i Sande, Nes, Spydeberg og Hvaler, intensiv bruk av sosiale medier,
og kjøkensjef Esben Holmboe Bang og vinmeister Pontus Dahlstrøm i spissen, opna Maemo som
Noregs fyrste heiløkologiske restaurant.

Les om fantastiske smaksopplevelsar og bruk av råvarer i OsloPuls si anmelding av Maemo

Giftrestar i maten vår

2011-03-08T05:06:00.000-08:00

Vanleg mat vert produsert med hjelp av sprøytemidler.Restane av slike middel vert igjen i maten me et.
No har EU valgt å høyna grensene for kor mykje giftrestar som kan godkjennast i matvarene. Norske
myndigheiter aksepterer dei nye grensene og seier det er heilt ufarleg.

Les meir på heimesida til Ren Mat

Terra Madre i Aurland 2011

2011-02-14T05:43:00.000-08:00

Velkomen til Terra Madre i Aurland 21.-23. oktober 2011

Om Terra Madre

Terra Madre er eit internasjonalt nettverk av det Slow Food kallar «matsamfunn» frå heile verda. Terra Madre vert arranget anna kvart år i Torino, Italia og samlar over 5000 delegatar frå heile verda. Eit tegn på Slow Food og Terra Madre sin veksande innflytelse er at dei no er invitert til å delta på G8 møtene. I tillegg til den internasjonale kongressen veks det fram nasjonale Terra Madre møteplassar. Terra Madre er aktiv kvar dag i meir enn 150 land. Norsk Terra Madre starta i 2009 i Flåm. Dette vart den andre samlinga av Terra Madre Norway. Program og påmelding finn du om kort tid her
Velkomen!

Mattilsynets paragrafar øydelegg for kortreist mat

2011-02-14T02:19:00.000-08:00

Mattilsynet nekta å godkjenne det nye toalettet til Evelyn Sommer hjå Strilalam. Dermed vart 50 sauer på Sotra sendt heilt til Ølen for slakting denne veka.

Strilalam er kortreist og lokalt foredla kjøt frå Sotra og omegn. Strilalam vart stifta i 2006
og er idag eigd av seks gardbrukarar. For å kunne kalle seg Strilalam må lamma vere fødd på Sotra
eller i ein av omegnskommunane. Lamma er oppvaksne på saftige kulturbeiter og vert fulgt med
kjærleik og omtanke frå sine bønder.
Strilalam tek dyreveldferd på alvor og har difor vald å slakte dyra heime i sitt eige miljø. På den måten
unngår dei lang transport med bil og oppstalling i ukjent miljø, med det stress det påførar dyra.
Strilalam nyttar Mobilslakt AS under slakting- godkjend av Mattilsynet.

MEN....Mattilsynet er stappa med paragrafar som gjer det vanskeleg å drive med kortreist mat.
Strilalam nyttar Mobilslakt AS under slaktinga på Sotra, men no er det ikkje lenger godt nok at
slaktarane nyttar seg av dei godkjende toaletta som både ansatte i Strilalam og Mattilsynet sjølv nyttar.
Slakterane tilhøyrer eit eige selskap og lyt difor ha tilgang på eige toalett- ifølge Mattilsynet.
Dermed bar det inn i slaktrabilen og strake vegen til Ølen for dei 50 sauene som stod klar til slakt
på Sotra. Slikt vert det IKKJE kortreist mat av.

Les saka i Bergens Tidende

Tine vil til NHO

2011-02-10T08:03:00.000-08:00

Styret i bondeeigde Tine har i all stillheit reist eit kontroversielt forslag: å gå over til NHO.
Grunna NHO`s aktive støtte til norsk EU-medlemskap er eit slikt skritt svært kontorversielt blant Tines eigarar, over 15.000 mjølkeprodusentar landet over.

Skummel mjølk

Spritsalg på bygda

2011-02-10T07:37:00.000-08:00

Senterpartiet vil utvide regjeringa sitt forslag om salg av eigenprodusert alkohol.
Dei har no alliert seg med den svenske jordbruksministeren for at bønder skal få selge
sterkvin og sprit.

Før jol lanserte regjeringa eit forslag som inneber at lokale mikrobryggeri og frukt- og bær
produsentar kan selge eigenproduserte drikkevarer under 4,7 prosent alkohol.
Lars Peder Brekk har gått i bresjen for dette forslaget og seier at det å satse på lokal
produksjon av både mat og drykk basert på lokale råvarer er viktig både for
landbruket, reiselivet og for å bevara aktive bygdesamfunn i heile Noreg.

Tommel opp for Brekk og for eit lite steg i riktig retning!

Les meir i Dagens Næringsliv

Hungry for a change?

2011-02-07T14:33:00.000-08:00

Food, Inc.

You'll never look at dinner the same way

Veit me nok om maten me får i oss? Ei lita mengde selskap kontrollerer matproduksjonen

i den vestlege verda. Food, Inc handlar om ei amerikansk røynd, men og i Noreg

bevegar me oss i same retning...

Ein anna film som tek opp den same skremmande utviklinga i matindustrien er den britske
dokumentaren Pig Business. Filmen vart vist på Terra Madre 2010 i Torino.

Svensk kokebok om sakte mat i sesongen!

2011-02-07T14:06:00.000-08:00

Carina Brydling er ein av sveriges fremste kokkar og ho slår eit slag for den naturleg enkle nordiske maten. Tradisjonsmat som nesten har gått i gløymeboka står side om side med Brydlings eigne rettar-
og alltid med sesongens råvarer som utgangspunkt.

Slow Food Presidium Øko-Innpakning

2011-02-06T13:55:00.000-08:00



				During the Salone del Gusto in Turin, prizes for the Best Presidium Eco-Packagingwere awarded to this year’s three winners. The competition is organized by Slow Food Italy and the Slow Food Foundation for Biodiversity in collaboration with the Industrial Design course at the Turin Polytechnic, the Department of Arboreal Crops of the University of Turin’s Agriculture Faculty and the University of Gastronomic Sciences. Everyone has an interest in genuine food, unpolluted by chemicals and produced in a healthy environment. However, the flavor and sensory perception of a food are not the only factors that must be taken into consideration when evaluating its quality. All the phases of production, promotion, sale, consumption and finally disposal of a product—its whole life cycle—need to be assessed and given equal importance. In recent years Slow Food Presidia have been working to improve the packaging of their products, so that the sustainable production, cultivation and farming techniques characteristic of the Presidia projects are joined by a strong commitment towards sustainable packaging and communication. The Presidia were given particular support and assistance this year by Novamont and Tenax, who during 2010 provided Italian Presidia producers with free MaterBi® nets for holding products and a supply of shopping bags with the Slow Food Presidia logo. This year, Slow Food has awarded prizes to three Presidia in three different categories: In the “Traditional Techniques and Materials” category, the new Torre Canne Regina Tomato Presidium in Puglia. Why: “For recuperating and saving a packaging and preservation tradition that risked being lost, encouraging indigenous crops at risk of extinction (cotton, and in the future hemp) alongside the cultivation of the Presidium product; thanks to truly artisanal ‘know-how’ and the cohesion between Presidium members and growers in the surrounding area, they have created a functional and esthetically pleasing packaging, its essential elements made from natural, degradable, entirely recyclable and/or compostable materials, avoiding harmful linking elements that would hinder the separation of the materials and end-of-life disposal (respecting the principles of reduction of materials and easy disassembly).” The prize is a free supply of MaterBi® shopping bags from Novamont. In the category “Innovative Techniques and Materials,” the Neapolitan Papaccella Presidium in Campania. Why: “For having researched and applied an eco-friendly packaging for produce very early (already in use during the Salone del Gusto 2008), despite the many difficulties in obtaining such packaging in Italy, as well as for having managed to reach a high degree of eco-compatibility by virtue of a ‘personal desire’ and not a last-minute ‘collective necessity,’ realized also thanks to the packaging’s simple closing method without further addition of devices and materials (following the principles of single-material packaging and the reduction of components).” The prize is a free supply of MaterBi® nets from Novamont and Tenax for the next production season. In the category “Product Quality Communication,” the new Ceglie Biscuit Presidium in Puglia. Why: “For comprehensively and clearly indicating on the label every useful element that could help the consumer fully understand the product (Slow Food Presidium, expiry date, information on the producer and place of origin and provenance, storage method, quantity and preservation means, ingredients) in respect of current regulations, as well as indicating, in addition to an ecological branding, the presence of any allergens that could affect the health of ‘at-risk’ consumers (like celiacs) and the abundant use of ingredients produced and/or purchased in the local production area (‘zero food miles’ principle).” The prize is a commitment from Novamont to begin researching a new MaterBi® bag for the biscuits.

KVANN

2011-02-06T13:41:00.000-08:00

Hausting av vill kvann og planting av kvann har lange tradisjonar i Noreg og på Island.
Les ein gamle norske lovbøker tyder mykje på at kvann må ha vore ei av dei fyrste kulturplantene i Noreg, planta allereie i vikingtida. I middelalderen vart kvannrot eksportert frå Noreg til kontinentet. I Europa dyrkar ein fortsatt mykje kvann til bruk i urtemedisin. På Island og Færøyene kan ein endå finne gamle kvanngardar medan dei i Noreg er heilt borte.

Vossakvann er ein spesiell kvanntype som i århundrer vart dyrka og foredla på Voss. Vossakvannen skil seg frå den ville fjellkvannen på fleire måtar. Den har heilt eller delvis fylde bladstilkar,
er søtare på smak og har også eit høgare sukkerinnhald enn villkvannen.

Vossakvann er idag eit av 9 norske presidier i Smakens Ark ( The Ark of Taste) .
Smakens Ark vart grunnlagt på Salone del Gusto i 1996. Manifestet for Arken vart forfatta same år i den italienske småbyen Serralunga d`Alba. Smakens Ark har som mål å gjenoppdaga, registrere,
tyda og gjere allment kjend gløymde smakar og matvarer. Dette er eineståande produkt som vert truga av industriell standarisering, hygieneregelverk, reglar utvikla med tanke på masseproduksjon og
massekonsumpsjon, og miljøøydelegging.

Ove Fosså har skreve ein inngåande artikkel om Vossakvannen på Skog+Landskap.
Les den her

Etter den kan du lese meir om Smakens Ark og Slow Food Foundation for Biodiversity
her

Fryktar for villfisken i Hardangerfjorden

2011-01-30T09:20:00.000-08:00

Tiltaka i ei ny føreskrift for å bekjempe lakselus i Hardangerfjorden vil ha for lita effekt til å hindre at villaksen og sjøøretten i området går tapt i løpet av få år. Det meiner Direktoratet for naturforvaltning (DN).

Les meir her

Gav 1 million i starthjelp

2011-01-30T09:08:00.000-08:00

Fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen (Ap) er godt nøgd med initiativet til det nye nasjonale pilotprosjektet om tek føre seg strakstiltak for å sikra levedyktige bestandar av laksefisk i Hardangerfjorden. Mininsteren opna pengesekken og gav 1 million kroner som fødselshjelp til prosjektet under møtet i Odda, der representantar for oppdrettsnæringa, villfiskinteressene, forvaltinga, den politiske leiinga i kommunane og forskarar var samla. Berg-Hansen gav signal om meir pengar til prosjektet etter kvart som det skrid fram. Hovudkostnaden med "oppryddinga" må oppdrettsnæringa ta sjølv, understreka ministeren.

– Dette var eit gjennombrotsmøte for dialogen mellom dei ulike partane, og det vidare arbeidet for berga villfiskstammene, sa ein strålande nøgd ordførar i Odda, Gard Folkvord (Ap), då møtet var slutt.

Ekte eplesaft frå Hardanger møter Oslofolket

2011-01-23T02:48:00.000-08:00

Eplemost frå Hardanger Saft og Siderfabrikk vert frå 1.februar å finne på spiseplassen og delikatesseforretningen Mat og Mer i Oslo. Eplemosten kan nytast i restauranten eller kjøpast som
3liters kartong i butikken.

FINN GOD MAT

2011-01-23T02:25:00.000-08:00

FINN GOD MAT
er ein nettstad med oversikt over gode produsentar og utsalgsstader i Noreg.

Heimeside

Døden i Gryta - vår redsel for riktig mat

2011-01-11T06:00:00.000-08:00

Hembakade bullar anses som farligare än fabrikstillverkade. Många förskolor förbjuder numera barnen att vara med i köket och ibland även att bre sina egna smörgåsar. Och för den som driver en korvkiosk är det betydligt lättare att få tillstånd att servera pulvermos än riktigt potatismos.

Att hantera färskvaror betraktas idag som ett högriskprojekt medan hårt processade och oaptitliga matprodukter paradoxalt nog uppfyller samtliga myndighetskrav.

Hur har det blivit så?

Döden i grytan visar hur lagar och regler gynnar den näringsmässigt utarmade industrimaten på den traditionellt tillagade matens bekostnad. Ändå är det just i de jättelika matfabrikerna som farliga bakterier och virus har bäst förutsättningar att alstras och spridas.

Les meir her

Tine vil øydlegge geitosten

2011-01-11T04:31:00.000-08:00

Bønder og kokkar reagerer sterkt på at Tine vil satse på ein mildare geitost.

Les meir her

SJÅ FILM OM EPLET SOM FORSVANN

2010-12-15T05:03:00.000-08:00

Ein ny film om verdien av å ta vare på sortsmangfoldet.

EPLET SOM FORSVANT

HARDANGER-EPLER VERT TIL SAFT...

2010-12-15T04:58:00.000-08:00

200 tonn eple som ligg på lager i Hardanger, må pressast til juice istadenfor å havne på fruktfata i jolemånaden.

Les artikkel i Nationen

Mat og Meir- Terra Madre Day på Drøs

2010-12-14T08:06:00.000-08:00

TERRA MADRE DAY RAPPORT

SLOW FOOD HARDANGER

Dagen vart arrangert på Drøs kafé som eit ope arrangement med påmeldingsfrist 7.desember. Det var sendt ut invitasjon til medlemer i Slow Food samt ulike produsentar av nærprodusert mat. Slow Food Sognefjord var invitert til arrangementet.
Leiar Espen Eide i Slow Food Hardanger viste DVD- film frå Terra Madre 2008 samt fotoserie om Terra Madre og Salone del Gusto 2010 der Jorid Lekve Eide og David Gyllander var ungdomsdelegatar for Slow Food Hardanger, samt Espen Eide, Frode Halvorsen og Eyvor Gyllander som var observatørar for Slow Food Hardanger. Slow Food Sognefjord med leiar Pål Drønen samt andre delegatar som Jorunn Heggdal og Ola Ryum var også representert.
Pål Drønen orienterte om neste norske Terra Madre som vil bli arrangert i oktober 2011 i Aurland og han inviterte Slow Food Hardanger til å bli med som samarbeidspartnar. Det vart også orientert om det nordiske samarbeidet om Terra Madre arrangement som no har kome på eit rett spor etter diverse utspel frå ein svensk fraksjon som er meir oppteken av formalitetar enn å få til eit samarbeid. Det blir no arbeidd aktivt for etablering av eit nordisk Slow Food sekretariat lagt til Aurland.
Geir Flatabø hadde ein interessant presentasjon om trøffel i Norden kor Gotland står i ei særstilling når det gjeld førekomst av trøflar. Elles peika han på dei mange likskapane som er mellom Ulvik og Gotland og det er gjort eit utplantingsforsøk i Torblå – lia og på Sysegjerdet som kan gje resultat om nokre år. Han fortalde også om den store innsatsen som Kristina Wedén har gjort for utvikling av trøffeldyrking.

Det var servert varm sider med kanel og nellik saman med ulike typar kvit geitost frå Undredal og gamalost frå jordbruksskulen i Aurland som har fått utmerking for sin kvalitet. Jorunn Heggdal frå Flåm Oppleving, som var med på arrangementet, hadde med sin eigen med granskot- sirup som tilhøyr på osten. Det var ein verkeleg fin kombinasjon til den syrlege osten!
Det vart vidare servert suppe med nærproduserte ingrediensar som røykt pinnekjøt av gamalnorsk spælsau, gulrot, potet, purre, løk, selleri og bygg gryn. Det var servert ferske baguettar, landbrød og brødstenger.
Til dessert var det bakte gravensteinseple med lindehonning og nøtter og krem med eplebrennevin.
Til drykk var det servert Vajra sin dolcetto vin. Det er ein vindrue som er mykje brukt i Piemonte i Italia.

På møtet var det delt ut materiale om Terra Madre og Slow Food og vi håpar at dette arrangementet kan gi grobotn til å rekruttera fleire medlemer.

SMAKENS ARK; GAMLE EPLESORTAR FRÅ HARDANGER

2010-12-13T13:24:00.000-08:00

Surapal

Gamle eplesortar frå Hardanger som vi vil ha nominert er:

GRANAT

Kort skildring

Skal: Glatt, med glans, feitta, gullgult. Solsida kan vera meir eller mindre livleg raud, med fine, lite synlege, raudkanta skalpunkt, som trer tydeleg fram. Lukt tydeleg.

Kjøt: Gulkvitt, nokså fast, møyrt, noko saftfullt med god, søt reinettesmak.

Kvalitet: God – svært god bordfrukt, i god utvikling pen handelsvare.

Historisk produksjonsområde, opphav og lokal tilhøyrsle

Kor klonen stammer frå veit vi ikkje, men er svært gamal i Hardanger. Er heilt ulik andre granatkloner som er omtala i pomologisk litteratur. Har frå gamal tid berre vore dyrka på Vestlandet.

GRAVENSTEIN

Kort skildring

Grunna sin fine kvalitet har Gravenstein hatt ein stor plass i fruktdyrkinga vår. Når frukta er godt utvikla, er det knapt noken klon som kan tevla med den i velsmak. Dei indre fjordarmane på Vestlandet og visse delar av Austlandet, særleg silurtraktene kring Oslofjorden og dei større innsjøane.

Skal: Tynt, sprøtt, glatt, med glans, sterkt feitta, grunnfarge voksgul eller gullgul, solsida flamma, stripa og punktert med raudt.

Kjøt: Gullkvit, nesten fint, middels, fast, saftig, vinsyrleg, søtt, med sermerkt, fin aroma (såkalla Gravensteinaroma)

Kvalitet: Framifrå god bordfrukt, svært god hushaldningsfrukt.

Er klassifisert i gruppa Kalviller som er lette frukter og smaken er vanleg jordbær, bringebær eller roseaktig.

Historisk produksjonsområde, opphav og lokal tilhøyrsle

Dei første trea planta i 1792 i Hardanger. Dokumentasjon tilbake til 1698-99 til slottet Graasten i Syd-jylland. Korleis klonen er komen dit veit ein ikkje. I pomologisk litteratur vert det sagt at klonen kjem frå Italia. Blir kalla Graastener i Danmark og Blumen Calvill i Tyskland. Er kåra til Danmark sitt nasjonaleple.

KAUPANGER/SKAOLEPLE

Kort skildring

Skal: Glatt, med glans, litt feittet under lagring, grunnfarge grøngul, seinare strågul, på solsida mørkeraud med mørkare punkt og striper, frukt som har vakse i godt ljos er også raudflamma eller stripete på skuggesida. Lukt er merkbar

Kjøt: Gullkvitt, fast, møyrt, saftfullt, søtt, vinsyrleg, svært god aroma.

Kvalitet: Framifrå god bordfrukt

Eit vakkert eple som har ein uvanleg fin kvalitet og held seg godt.

Er klassifisert i gruppa Reinette – eple som er etter måten tunge frukter, tett og fast kjøt med reinette-aktig aroma.

Historisk produksjonsområde, opphav og lokal tilhøyrsle

Klonen er truleg norsk. Det er ikkje skilda noken klon frå andre land som er identisk med Kaupanger. Namnet tyder byeple (kaupang=by) og har ikkje noke med Kaupanger i Sogn å gjera. Er omtala av sorenskriver Koren i 1795 som gamle store trær som han tok kvist frå for å poda nye trær. Blir også omtala som Skaoleple i Hardanger grunna forma. Var tidlegare mykje dyrka på Vestlandet.

RAUD ROSENSTRIPS

Kort skildring

Skal: Medels tjukt, litt seigt, glatt, med glans, grunnfargen er grøngul, men er som oftast dekt av kraftig raudt, solsida også med mørkraude striper i dekkfargen.

Kjøt: Gulkvitt med strøk av grønt, laust, møyrt, nesten fint, ikkje særleg saftig, søtsyrleg smak med svak aroma.

Kvalitet: God bordfrukt

Historisk produksjonsområde, opphav og lokal tilhøyrsle

Er ei eiga gruppe eple typiske for Vestlandet. Dei eldte kloner er svært gamle og er truleg spreidde frå Hardanger og Sogn. Er omtala av Marcus Schnabel i 1781, men er venteleg mykje eldre. Mykje taler for at klonen kjem frå Hardanger og blir omtala som Hardanger – Rosenstrips og ikkje må forvekslast med Sogne – Rosenstrips som er ein heilt annan klon.

TORSTEIN

Kort skildring

Skal: Middel tjukt eller tjukkare, litt seigt, glatt,ofte med glans, grunnfarge grøngul, ved full modning sterkare gul. Solsida og gjerne størsteparten av frukta kan vera dekt av raudt i flammer og korte striper. Lukt tydeleg.

Kjøt: Kvitt – gulkvitt, fast, møyrt, medels saftig, litt vinsyrleg, god smak, men utan særleg aroma.

Kvalitet: Svært god bordfrukt. Held seg uvanleg godt og kan vera svært vakkert farga og av bra kvalitet.

Høyrer til reinette klassen.

Historisk produksjonsområde, opphav og lokal tilhøyrsle

Omtala som innført som podekvist frå Danmark til Ullensvang i Hardanger kring 1750. Klonen spreidd av Torsten Larsson Opedal (derifrå namnet). Fram til 1900 berre dyrka i Hardanger men vart sidan dyrka over store deler av landet.

SURAPAL

Kort skildring

Det finns lite pomologisk litteratur om sureple. Vi veit at dei har vore dyrka i Hardanger i uminnelege tider. Det er teke vare på ulike typar gule, grøne, raude og gul/raude sortar. Dei var tidlegare planta på beite og i hamnehagar. Det finns dokumentasjon frå 1700-talet om at epla vart pressa til saft som vart tappa på trefat og frakta til Bergen for sal. Eplesafta/surmosten vart brukt i hushaldninga på same måte som andre stader i Europa der dei laga verjus (vert=grøn på fransk og juice=saft) altså grøn saft av umodne druer og sureple (crab apple i England). Kalla agraz i Tyskland og agresto i Italia. Verjus gjekk for det meste ut or bruk når sitronen vart introdusert, men dei siste åra har verjus produksjonen teke seg oppatt i fleire land i Europa. I Tyrkia og arabiske land har dette vore ein ubroten tradisjon fram til i dag.

Sureple er soleis ein unik ressurs for å ta vare på denne tradisjonen i Hardanger som har gått i gløymeboka for dei fleste.

Espen D. Eide

Styreleiar Slow Food Hardanger

JOLGÅVA TIL DEN SOM HAR ALT

2010-12-09T03:52:00.000-08:00

Eit Slow Food medlemskap er den perfekte jolegåva til den som har alt.

Ved å bli medlem i Slow Food støttar du opp om :
- lokal småskalamat
- bærekraftig matproduksjon
- rettferdig handel
- å bidra til eit større biologisk mangfald.

Bli medlem her

GASTRONOMICA

2010-12-02T09:29:00.000-08:00

Since 2001 we've been renewing the connection between sensual and intellectual nourishment by offering readers a taste of passionate inquiry through scholarship, humor, fiction, poetry, and exciting visual imagery. With its diverse voices and eclectic mix of articles, Gastronomica uses food as an important source of knowledge about different cultures and societies, provoking discussion and encouraging thoughtful reflection on the history, literature, representation, and cultural impact of food. The fact is, the more we know about food, the greater our pleasure in it. Welcome to our table!

Les meir om Gastronomica

JOLEMAT

2010-12-02T05:11:00.000-08:00

Syse Gard i Ulvik har eit bredt utvalg av lammekjøt. Her får du pinnakjøt til jolemiddagen,
rullepølser og sysekorv (råkorv av sauekjøt).
Kjøtet er foredla på garden etter gamle tradisjonar, røykt og salta i mosstova (røykjehuset).

Syse Gard

KRAFTKAR

2010-12-02T05:01:00.000-08:00

Kraftkar frå Tingvollost. Kåra til Årets Ost 2009/10 i Noreg og tildelt nordisk sølv i både 2009 og 2010.

Les meir om Kraftkar og Tingvollost

KORTREISTE SMAKSOPPLEVINGAR

2010-12-01T03:31:00.000-08:00

17 og 18 Desember er det klart for årets siste marked på Bryggen i Bergen!
Opningstider er 11-17 (fredag) og 10-16 (laurdag).

Meir info her

GAMALOSTEN- FORSØMT KULTURMINNE

2010-11-30T15:34:00.000-08:00

Gamalost laga av Maria Ballhaus v / Sogn Jord- og Hagebruksskule. Fekk gullmedalje på Landsutstillinga for Gardsost i 2009. Foto: Ove Fosså Gamalosten er både elska og hata. Enten me likar den eller ei; - den er eit av dei mest særprega
norske matprodukta. Ja, den er eit stykke norsk kulturhistorie utan sidestykke.

Les Ove Fosså sin artikkel om Gamalosten her

BLI MED Å FEIRE TERRA MADRE DAGEN PÅ DRØS 10.DESEMBER!

2010-11-30T06:06:00.000-08:00

Redder Slåttemark

2010-11-30T05:32:00.000-08:00

Slåttemark er ei svært artsrik og sterkt trua naturtype som vil gro igjen utan aktive skjøtselstiltak.
Så langt er 1000 trua slåtteenger fanga opp.

Les Meir

Nordmenn vil auke matproduksjonen

2010-11-30T05:25:00.000-08:00

Eit stort fleirtal av nordmenn vil oppretthalde sjølvforsyninga på mat. Men Riksrevisjonen måler sjøvlforsyning utan å ta omsyn til importen.

Les meir

Terra Madre Day 10.Desember 2010!

2010-11-30T04:25:00.000-08:00

Terra Madre dagen vert arrangert over heile verda 10.Desember 2010.
Me feirar dagen med "Mat og Meir" på Drøs Bakeri og Kafe.
Det vert føredrag, smaksprøvar, presentasjon av Terra Madre i Torino,
Slow Food stand og middag!
Meld deg på innan 7.Desember til slowfoodhardanger@gmail.com.
Kr 250,- per pers.

Les meir om Terra Madre dagen her:
Terra Madre Day

Sjå og korleis dagen vert feira ulike stader i verda:
Her skjer det

Salone del Gusto 2010

2010-11-30T04:08:00.000-08:00

Slow Food Hardanger deltok på Terra Madre og Salone del Gusto i Torino 21-25 oktober 2010.
Bilete kjem snart!

MAT OG MEIR på Drøs 10.Desember 2010

2010-11-30T02:17:00.000-08:00